Hva er vitenskapen bak leseplanen? Det er et avansert system av metoder for å lære bort lesing. Her er alt du trenger å vite om det.

Hva er vitenskapen bak leseplanen?

Ved første tanke kan det virke som om en stor del av vitenskapen bak lesing handler om leseinstruksjoner. Men dette omfattende og komplekse feltet inkluderer ulike metoder og tilnærminger til lesing. Det er viktig å bryte ned vitenskapen bak lesing til det grunnleggende for å forstå dens fokus og mål. Denne artikkelen vil gjøre nettopp det.

Hva er vitenskapen bak lesing?

Vitenskapen bak lesing består av forskningsbasert arbeid med å bygge grunnleggende leseferdigheter og generell språkforståelse. Forskningsfeltene er ikke bare rettet mot det engelske språket - de spenner over ulike språk.

Ekspertene som bidrar til forskningen på lesing kommer fra ulike disipliner: spesialpedagogikk, psykologi, tidlig leseferdighet, nevrovitenskap og mer. Dette systemet ble ikke skapt som en enkelt leseplan. I stedet utviklet det seg ved å koble analyser, eksperimenter og forskning fra enkeltpersoner og institusjoner som National Reading Panel.

Som et resultat vokste leseferdighetstilnærmingen til vitenskapen bak lesing basert på omfattende erfaring og informasjonen som ble oppnådd fra den. Denne informasjonen relaterer seg til leseferdigheter på alle klassetrinn. Vitenskapen benytter de beste praksisene for å bygge en universell tilnærming til leseferdighet. Denne unike tilnærmingen kalles Strukturert Leseferdighet.

Hva har vitenskapen bak lesing lært oss?

Vitenskapen bak lesing har kommet med verdifulle konklusjoner angående utvikling av leseferdigheter.

For det første har forskning funnet de kognitive prosessene involvert i lesing. Dette var nøkkelen til å forstå hvordan leseferdigheter utvikler seg. Kombinert med empiriske bevis, førte disse konklusjonene til en praktisk forståelse av hvilke leseinstruksjoner som fungerer og hvilke som ikke gjør det.

Disse konklusjonene førte også til den enkle forståelsen av lesing, som deler lesing inn i to deler: avkoding og språkforståelse. Tilnærmingen ble formet av Dr. Scarborough for mer enn to tiår siden.

Vitenskapen bak lesing har også identifisert tre utviklingsstadier: lyder og bokstaver, fonetisk avkoding og ortografisk kartlegging.

“Lyder og bokstaver” refererer til læring av synsord gjennom å forstå hvordan hver bokstav høres ut når man leser høyt. Dette stadiet spiller en viktig rolle i det neste, fonetisk avkoding.

Fonetisk avkoding refererer til fonologisk bevissthet, som utvikles i tidlig lesing og blir mest viktig rundt tredje klasse. På mer avanserte nivåer hjelper dette stadiet elever med å bygge et ortografisk leksikon.

Til slutt er ortografisk kartlegging prosessen som er ansvarlig for nøyaktig ordgjenkjenning. Enkelt sagt skjer det når elever kan identifisere nye ord ved syn. Dette stadiet skiller ofte elever med lesevansker som dysleksi fra andre.

Vitenskapen bak lesing har også identifisert fonetikk og fonemisk bevissthet som avgjørende faktorer for å oppnå lesesuksess. Fonetikk instruksjoner spiller en spesiell rolle i utviklingen av leseferdigheter.

Hvordan anvendes vitenskapen bak lesing i klasserommet

Å anvende metodene fra vitenskapen bak lesing i klasserommet skaper ulike leseprogrammer fra de tradisjonelle. De grunnleggende prinsippene er like og baserer seg på å modellere spesifikke leseferdigheter. For eksempel kan elevene ha en høytlesning og deretter øve på å avkode teksten selvstendig. Dette er også kjent som “cueing.” Men metoden fra vitenskapen bak lesing benytter spesifikke strategier.

Tradisjonelt ville elever finne ut et ord gjennom bilde- og førstebokstavsforbindelser. I modellen for vitenskapen bak lesing kommer de frem til løsningen basert på hvordan ordet er skrevet. I stedet for hendelsesrekkefølge og årsak og virkning, fokuserer modellen på bevisst lesing.

Hvordan kan lærere forbedre sine tilnærminger?

Å bli kjent med leseforskning er en viktig del av profesjonell utvikling for lærere. Det er to syn på lesing som konkurrerer om dominans i klasserommet: den fonetikkbaserte tilnærmingen og den såkalte "balanserte leseopplæringen."

Problemet er at lærere ikke kan bruke begge tilnærmingene. Enkelte praksiser fra den ene utelukker den andre, så lærere må velge hvilken vei de vil ta. Det er imidlertid viktig å huske at leseforskning innebærer mer enn fonetikk. Det er en modell av høy kvalitet for profesjonell læring.

For eksempel kan lærere bruke arbeidsminne for å involvere høyere hjerneområder i læringsprosessen. Behandling av talelyder er en annen nyttig teknikk, spesielt siden noen barn kan ha vanskeligheter på dette området. Å utvikle disse to aspektene vil gi et godt grunnlag for senere forbedring.

Lærere kan finne mange ressurser for å lære om leseforskning. Disse inkluderer skriftlige dokumenter med klare instruksjoner og digitale ressurser som webinarer og podkaster.

Speechify – Verktøyet for tekst-til-tale som forbedrer leseferdigheter

Speechify er et tekst-til-tale verktøy utviklet med tanke på utvikling av leseferdigheter. TTS-motoren kan lese opp hvilken som helst tekst, fra importerte dokumenter og skannede sider til digitale medier og fotograferte sider.

Speechify lar brukere justere lesehastigheten og velge mellom ulike fortellerstemmer og språk. Det har også de mest realistiske stemmene sammenlignet med andre tekst-til-tale-apper, som sikrer at brukerne hører korrekt uttale. Appen kan bli en viktig følgesvenn til leseleksjoner som følger leseforskningens tilnærming. Du kan prøve Speechify akkurat nå og se TTS-tjenesten i aksjon.

FAQ

Er leseforskning det samme som Orton-Gillingham?

Leseforskning og Orton-Gillingham er ikke helt det samme. Orton-Gillingham er en metode for å lære lesing gjennom systematisk arbeid med fonetikk. Som sådan er det en del av leseforskningen.

Er leseforskning kontroversielt?

Leseforskning er ikke en enhetlig teori. I stedet er det et komplekst system av ulike metoder. Som sådan vil det selvfølgelig ha visse kontroversielle punkter, men systemet som helhet er legitimt.

Hva er komponentene i leseforskning?

Leseforskning omhandler fem nøkkelkomponenter. Disse er fonemisk bevissthet, fonetikk, flyt, vokabular og leseforståelse.

Er leseforskning bare fonetikk?

Fonetikk representerer et stort forskningsområde, men det er andre områder som leseforskning omhandler, som nevnt i FAQ ovenfor.

Hva er målet med leseforskning?

Leseforskning har som mål å forbedre undervisningsmetoder for lesing ved å forske på evidensbaserte tilnærminger til emnet.

Hvordan skiller leseforskning seg fra andre lesemetoder?

Leseforskning er basert på omfattende forskning som strekker seg over fem tiår. Det tar i bruk en evidensbasert tilnærming og fungerer på tvers av ulike språk. Fokuserer på fonetikk og relaterte emner, og gir grundige metoder for å forbedre undervisning i lesing.