Social Proof

Fonikk og lydmønstre — Hva alle bør vite

Speechify er verdens ledende lydleser. Kom deg gjennom bøker, dokumenter, artikler, PDF-er, e-poster - alt du leser - raskere.

Fremhevet i

forbes logocbs logotime magazine logonew york times logowall street logo
Lytt til denne artikkelen med Speechify!
Speechify

Ved å forstå fonikkmønstre og ulike regler, kan unge lesere få en raskere forståelse av det engelske språket. Her er hva du bør vite.

Engelsk er et ganske enkelt språk. Det er bare en liten del av ordene som har uvanlige stavemåter og korrespondanser mellom bokstaver og lyder. Dette betyr at ved å lære bokstav-lyd-forhold og kombinere lyder for å danne hele ord, kan man lese nesten hvilken som helst tekst på engelsk perfekt.

At det er enkelt er spesielt viktig for nye språklærere som barn. Nemlig kan unge elever konsentrere seg om å forstå hva de leser mens de dekoder ord ved å omdanne staving til talelyder. Alt dette handler om fonikk og lydmønstre. La oss derfor forklare litt mer om hvordan de fungerer.

Hva er lydmønstre, og hvorfor trenger vi å lære om dem?

Når man lærer barn å lese, må de forstå hvordan de skal koble ordlyder til lydene som hver bokstav representerer. I det engelske språket avhenger uttalen av ord sterkt av bokstavlyder, da de fonetisk utgjør et ord. Derfor kommer vi i kontakt med lydmønstre som hjelper oss med rim og dekoding, som kontrollerer og, hvis det gjøres riktig, forbedrer leseferdighetene til unge stavere.

Hva er fonikk og hvordan påvirker det lesing, leseferdighet og fonemisk bevissthet

Begrepet “fonikk” beskriver forståelsen av bokstavlyder og evnen til å bruke den forståelsen i dekoding av trykte ord. Uten å forstå dem, kan vi ikke si at noen er en dyktig leser eller faktisk er lese- og skrivekyndig. På den annen side har vi begrepet fonologisk bevissthet. Vi bruker det for å beskrive en persons evne til både å gjenkjenne og manipulere lydene som finnes i muntlig språk.

Som sådan kan vi si at fonikk refererer til skriftlig språk, mens fonologisk bevissthet gjelder muntlig språk. Selv om begge spiller en betydelig rolle og ofte samhandler for å støtte utviklingen av leseferdigheter, er de separate enheter i lingvistikk. Førsteklassinger eller til og med tredjeklassinger kan ha problemer med den ene, men ikke den andre.

For eksempel, et barn med fonologisk bevissthet (mer spesifikt, fonemisk bevissthet) problemer er ute av stand til å blande bokstavlyder for å lage ord. Motsatt, et barn som kan blande lyder muntlig uten problemer, men uttaler vokallag feil, og leser pit for pet og set for sit, har et fonologisk problem.

De viktigste reglene å vite om fonikk og lydmønstre

For at barn skal lykkes med stavemønstre, kan vi lære dem ulike regler. Det er mange av disse, men vi har valgt å liste tolv av de viktigste som vil gjøre undervisning i lesing til en mye enklere oppgave for både deg og barnet ditt. Så, sjekk ut disse fonikkmønstrene.

Vokaler og stavelser

Det må være minst én vokallyd i hver stavelse av hver frase. Som i ordene uniform (u-niform) og animal (a-nimal), kan en vokal stå alene i en stavelse. Konsonanter kan også brukes til å omgi den, som i ordene napkin (nap-kin) og fantastic (fan-tas-tic).

Lange vokal- og korte vokallyder
Vokaler kan produsere en rekke lyder. Avhengig av hvor de vises i et ord, lager de forskjellige lyder. Hvis vokalen etterfølges av en konsonant, er vokalen kort, som i ordet got. Men hvis det ikke er noen etterfølgende konsonant, er vokalen lang, som i ordet go.

Stille E

Noen ganger referert til som den magiske E, handler den stille E-regelen om at bokstaven E gir kraft til vokalen som kommer før den. Det er bare effektivt når det er to vokaler i et ord og E er den siste bokstaven. For eksempel har ordet sale to vokaler—A og E—og E er på slutten av ordet, noe som igjen lar A lage en lang lyd.

Digrafer og konsonantblandinger

Når vi underviser i fonikk, kommer vi over digrafer. Det refererer til to konsonanter som jobber sammen for å skape en ny lyd, som i ordet chap. C og H kombineres, og lager den nye lyden. På den annen side er det konsonantblandinger. De refererer til to eller flere konsonanter som jobber sammen, men beholder sine individuelle lyder, som i ordet grasp som har parene G og R og S og P.

Vokaldigrafer

Vokaldigrafer presenterer vokaler som står ved siden av hverandre. Den første forblir lang mens den andre er stille. Et eksempel på dette ville være ord som boat eller paint.

R-kontrollerte vokaler

En vokal i en stavelse etterfulgt av en R skaper en ny lyd takket være R. Noen eksempler er car og hurt.

Forskjellen mellom K og CK

Enstavelsesord som slutter med K etter en kort vokal—som and eller triks—staves med CK. Men hvis K følger en konsonant, lang vokallyd eller en diftong, staves ordet med K.

J- og TCH-lydene

Når en J-lyd følger en kort vokal i enstavelsesord, staves det med DGE, som i ordene hekk eller unngå. På samme måte, når TCH er i et kort vokalord, staves det med TCH, som i fange.

ING-endelsen

Ord med en stum E fjerner den E-en og legger til ING—sykkel blir til sykling. Det samme gjelder for andre suffikser med vokaler, som ED, ER, ABLE og OUS.

Dobling

Hvis en kort vokal etterfølges av en konsonant i et enstavelsesord som vinn, dobler vi den konsonanten før vi legger til et suffiks som begynner med en vokal. Eksempel—vinner.

Flertall

De fleste ord gjøres flertall med en s. Men for å lage flertall når et ord slutter på S, SH, CH, X eller Z, legger vi til bokstaven E, som i skoler, børster og rever.

Fizzle-regelen

Etter en kort vokal på slutten av et enstavelsesord, dobles bokstavene F, S, Z og L. Ting, gress, fnugg og skall er bare noen få eksempler med buss og quiz som unntak.

Lær fonetikk med tekst-til-tale

Å lære bort fonetiske ferdigheter kan være hardt arbeid, spesielt med elever som sliter med lesing med dysleksi. Men det er ikke en umulig oppgave. Med hjelp av hjelpeteknologi som tekst-til-tale-programvare, kan du gi leseinstruksjoner og hjelpe elevene dine med å lære nye ord, uttaler og de fleste andre aspekter av språk med lite eller ingen bry.

I tillegg til å forstå bokstavmønstre, prefikser og høyfrekvente ord (synsord), kan Speechify hjelpe elever med leseforståelse via sin tekstmarkeringsfunksjon. Det fungerer også med ulike klassetrinn, små gruppeintervensjoner for lesing, og er tilgjengelig på alle populære plattformer som iOS, Android, og Windows for å bruke i fonetikkprogrammer.

Cliff Weitzman

Cliff Weitzman

Cliff Weitzman er en forkjemper for dysleksi og administrerende direktør og grunnlegger av Speechify, verdens ledende app for tekst-til-tale, med over 100 000 femstjerners anmeldelser og førsteplass i App Store i kategorien Nyheter og Magasiner. I 2017 ble Weitzman kåret til Forbes 30 under 30-listen for sitt arbeid med å gjøre internett mer tilgjengelig for personer med lærevansker. Cliff Weitzman har blitt omtalt i EdSurge, Inc., PC Mag, Entrepreneur, Mashable, blant andre ledende medier.